Drivhus mot syd

Skisse av drivhus

Drivhus plasseres på sydsiden, den mest solrike siden av bygget. Det kan være verdt å vurdere å vende hele bygget 15 grader mot øst for å gi mer morgensol og varme i drivhuset.

For å være selvforsynt er det også viktig å ha mat, og å gro planter er en viktig del av et Earthship. Drivhuset, som er vendt mot syd, er ikke bare viktig for å produsere mat men fungerer som et viktig element i alt fra gjenbruk av vann, naturlig ventilasjon samt lys og varme i bygget. Siden drivhuset plasseres i åpningen mot syd får bygget en stort solfylt område her, som sjeldent eller aldri utsettes for skygge.

Etter man har bygget dekkveggen, satt reisverk i fremkant og gjerne lagt tak, er det på tide å sette inn glass i fasaden mot syd for å danne et drivhus. Reisverket disse plasseres i gir vinkelen på glasset, og det er anbefalt å vinkle reisverket i henhold til laveste vintersol for å minst mulig refleksjon av solenergi. Riktignok har vi veldig lav vintersol i dette landet, sør i landet er det bare på 7-9 grader i horisonten og nord i landet er den på 0 grader – så for å kunne gjenbruke alle slags vinduer uten risiko for lekkasje kan du gjerne gjøre glass-fasaden helt rett isteden.

I drivhuset har man større kar med stein i bunnen og med jord på toppen. Her vokser plantene, i det lyseste området av bygget. Karene får vann fra vasker og dusjer, og pumper det videre fra bunnen av karene. Siden dette rommet blir utsatt for så mye sollys blir det også ekstra varmt. Det er vanlig å montere vinduer som kan åpnes mot toppen av glassveggen slik at man kan slippe ut denne varme luften. Alternativt kan man montere takvinduer eller andre konstruksjoner på taket for å lufte ut.

Skisse av ventilasjon

Naturlig ventilasjon skapes av skorsteinseffekten

Når den varme luften stiger vil det skape et undertrykk i huset og det vil derfor trekke luft fra enkleste åpning. Det er vanlig å montere ventilasjonsrør i det kaldere jordsmonnet bak dekkveggen for å tilføre friskluft. Jordsmonnet kjøler ned lufta, og dette er meget gunstig på en varm sommerdag. Vinterstid vil ikke solen varme like mye, og det vil ikke være nødvendig med så mye tilluft i bakkant. Da kan man trekke friskluft fra andre steder, som for eksempel nederst på glassveggen.

Solstrålene vil på sommeren kun treffe plantene og selve drivhuset, og vil derfor også bare varme opp dette området. På høst og vår vil den riktignok treffe betydelig mye lengre inn i bygget og vil derfor også varme opp dekkveggen i bakkant. Den termiske massen til dekkveggen vil bli varm og holde på varmen ganske lenge, et veldig hyggelig tilskudd på kjøligere årstider.

Det er også anbefalt å bygge ytterligere en glassvegg innenfor drivhuset, for å skape nok en barriere mot kulde. Dersom det er veldig kaldt ute, som det jo blir i Norge på vinteren, vil det være enklere å holde varmen med lavt energibruk innerst i bygget ved dekkveggen. Da bør tilluften i bakkant være tilnærmet blokkert. Glass er ikke den beste isolatoren, og dersom man gjenbruker vinduer er ofte disse ikke de som holder kulda ute best. Dette løses ved å den ekstra glassveggen inn mot selve boarealet.

Størrelsen på drivhus er også verdt å nevne dersom man skal produsere maten sin her. Det anbefales at drivhus dimensjoneres til å være halvparten av husets areale dersom det skal kunne produsere nok mat til beboerne. Det betyr at dersom du og din familie er avhengig av hundre kvadratmeter boareale bør det også være hundre kvadratmeter med drivhus.


De andre prinsippene: