Bærende vegger / termisk masse

Skisse av termisk masse

Dekkvegg og jordsmonn i bakkant, som utgjør den termiske massen i et Earthship

En av de mest ikoniske elementene til et Earthship er dekkveggen, altså den bærende bakveggen på bygget. Det er en av de første tingene man går i gang med, etter fundament, og er også et av de viktigste elementene for å spare på oppvarmingskostnadene i bygget. Dette fordi en kompakt masse, som disse dekkveggene er etter å ha blitt banket fulle av sand og stein, er et veldig bra varmebatteri som hjelper til med å holde varmen i rommet samt å redusere temperaturforandringene i løpet av døgnet.

Dekkveggen plasseres som regel i en halvsirkel, eller i tre sider av en firkant, med åpning mot syd. Dette er i hvert fall spesielt viktig dersom man er avhengig av å få inn sollys for å varme konstruksjonen, som vi er her langt nord. Veggen bygges opp ved å legge en rekke med tomme bildekk i den fasongen du ønsker veggen for så å fylle sand og stein i dem. Deretter bruker man håndkraft og sleggekraft for å presse sand og stein inn i dekkene så de til slutt blir så fulle av masse at de nesten blir som en selvstendig stein. Faktisk kan man få inn flere trillebårlass i ett enkelt dekk, og etter hvert som årene går vil trykket gjøre at sand og stein stedvis smelter sammen. Dekket fungerer i dette tilfellet som en slags forskaling.

Etter at første lag er lagt, banket fulle og vatret jevnt over hele laget, går man i gang med lag nummer to. Her legges dekkene over mellomrommene til de dekkene som er under, ganske likt som når man legger murstein. Raden med dekk bankes harde, og så går man i gang med neste rad – som igjen dekker mellomrommene mellom dekkene under. For at massene skal holde seg i dekkene bruker man gjerne papp, slik at det ikke drysser ut gjennom mellomrommene. Denne pappen er kun viktig frem til dekket har blitt fylt og stått en liten stund. Mellomrommene mellom dekkene vil til slutt bli fylt med litt sement, og annet fyllmaterialer som for eksempel knuste aluminiumsbokser eller en flaske, samt litt mer sement.

Etter at man har bygget en dekkvegg til vanlig vegghøyde, gjerne 220-230cm høy, vil denne massive konstruksjonen kunne støtte opp et tak som strekker seg frem mot drivhuset. I fremkant, mot syd ved drivhuset, kan man støtte opp taket ved hjelp av trekonstruksjoner – ganske likt det man gjør i tradisjonelt reisverk i trehus den dag i dag.

I bakkant av dekkveggen, mot nord, skuffer man ytterligere mer termisk masse, i form av jord og sand, opptil veggen. For å hindre at vann trenger inn i dekkveggen fra denne jordvollen bør man legge en tykk plastduk i bakkant av selve dekkveggen. Den ekstra termiske massen i jordvollen fungerer som enda en forsinkelse i varmeoverføringen og vil gjøre at rommet inne i bygget vil få en lignende innkapsling som i en hule – med tunge masser på alle kanter. Det kan være nødvendig med isolasjon i denne jordvollen slik at man forsinker varmetapet ytterligere.

Dersom dekkveggen er veldig bred, da gjerne over 5 meter, bør man vurdere å enten legge den i en svak sirkelform eller å “lene” den ut mot terrenget. Dette gjøre for at ikke dekkveggen, som er individuelle blokker med masse, skal presses inn igjen av vekten til terrenget utenfor. Dersom man går for en rett vegg bør denne lenes bakover 10cm per meter. Alternativ er å plassere betong-pilarer med jevne mellomrom (hver 5. meter), å spikre armeringsjern ned igjennom dekk-lagene etter hvert som man bygger og/eller skru dekkene fast i hverandre før man begynner å fylle.


De andre prinsippene: